Korrosjon er det generelle navnet på fenomenet oksidasjon av
metaller, og kan oppstå på metallene når de kommer i kontakt med vann.
Vi kunne si at
korrosjon er det samme som rust eller irr, var det ikke for at disse to
alminnelige norske ordene er reservert for metallene jern og kobber. Når jern
korroderer, sier vi at jernet ruster. Når kobber korroderer, sier vi at
det irrer.
Korrosjon er et
enormt problem blant annet i offshoreindustrien, og store pengesummer blir
hvert år satt av til inspeksjoner og utbedringer som følge av korrosjon.
Korrosjonsproduktet er en blanding av oksider og salter av originalmetallet.
Korrosjon
Det er flere
forskjellige korrosjonstyper som kan oppstå, noen av dem er:
- Generell
korrosjon; den mest vanlige
korrosjonstypen, som gir en jevn korrosjon over hele materialet. Dette er
en korrosjonsform som er enkel å kontrollere og enkel å motvirke.
- Pitting
(punktkorrosjon); dette er en
korrosjonstype som gir korrosjon i små punkter på materialet. Denne formen
er vanskelig å oppdage, men kan likevel gi store skader, da korrosjonen
kan være stor inne i metallet, men bare se ut som et lite hull i
overflaten.
- Galvanisk
korrosjon; dette er en type korrosjon
som oppstår når et edelt metall er i kontakt med et uedelt metall. Det
edle metallet vil i dette tilfellet opptre som en katode, mens det uedle
vil opptre som en anode. Denne korrosjonsformen kan motvirkes ved at man maler
det edleste metallet, slik at katode/anode-effekten ikke oppstår. Det er
også viktig at det edleste (katodiske) metallet ikke har mye større areal
enn det uedleste (anodiske).
- «Søt»
korrosjon; Dette er korrosjon
som oppstår av CO2-gass i for eksempel olje/gass-rør.
- «Sur»
korrosjon; dette er korrosjon
som oppstår av H2S-gass i for eksempel olje/gass-rør
Oksidet legger seg
oppå som et belegg. Innsiden blir da spart, og et skall av oksider blir dannet.
Uniform korrosjon/jevn korrosjon Er den vanligste typen korrosjon og gir en jevn
korrosjon over hele metallet. Denne typen er også relativ lett å måle.
Materialer som er utsatte for denne korrosjonsformen har i tillegg til å være
relativt homogene, en tendens til å ikke kunne lage en overflatefilm i det
aktuelle miljøet.
Dette resulterer i
at det er denne typen korrosjon som gir størst reduksjon i vekt. Men den er
likevel ikke å oppfatte som en av de farligste formene. Dette fordi
tykkelsesreduksjonen relativt lett ved enkle forsøk kan fastlegges. Det er ofte
tilgjengelige vernetiltak som effektivt reduserer korrosjonshastigheten til et
akseptabelt nivå.
Galvanisk korrosjon Galvanisk korrosjon oppstår når et edelt metall er i kontakt med et
"uedelt metall" (mindre edelt). Då vil det edle metallet opptre som
en katode, mens det andre som en anode. Spenningsrekken avgjør hvilke metaller
som er edle eller uedle. Eks.: Sink er mindre edelt metall enn stål og blir
ofte brukt som anodisk beskyttelse (en offeranode). Et godt og vanlig eksempel
på galvanisk korrosjon er også messingdeler som er i kontakt med varmtvanns rør
i et hus.
Erosjons korrosjon Erosjons korrosjon oppstår som regel når det oppstår bevegelse mellom
metall og korrosjons-mediet. I ekstreme tilfeller kan for eksempel faste
bestanddeler i en væske rive ut partikler fra sjølve metallet og gi plastisk
deformasjon på metalloverflata, og metallet kan då bli enda mer aktivt.
Resultatet er ofte grøfter eller groper med et mønster bestemt av
strømretningen og lokale strømningsforhold. Spesielt utsatt for denne typen korrosjon
er rør, pumper, dyser, ventiler osv.
Punktkorrosjon
Opptrer ofte som små hull i en ellers uskadet overflate. Grunn til at
punktkorrosjon oppstår er ofte en nedbrytning av beskyttelsesfilmen til
metalloverflaten. Er ofte vanskelig å oppdage og kan då gjøre store skader.
Spaltekorrosjon
Spaltekorrosjon oppstår i så trange sprekker at væska trenger inn, og at den
blir stående i ro der. Denne typen korrosjon oppstår vanligvis innunder
flenspakninger, nagle- og skruehoder og malingskanter osv.
Interkrystallinsk korrosjon Interkrystallinsk korrosjon er lokalisert angrep på
eller ved korngrensene med relativt lite angrep på overflata ellers. Dette er
en særs farlig fordi sammenhengen mellom korna kan bli så dårlig at
strekkrefter ikke kan overføres, materialets seighet blir sterkt nedsatt på et
relativt tidlig tidspunkt, og brudd kan oppstå uten forvarsel.
Selektiv korrosjon Selektiv korrosjon oppstår i legeringer der metallene har ulik
edelhet. Det fører til at det minst edle metallet tæres ut. En får då et porøst
material med liten styrke og svært dårlig duktilitet.
Spenningskorrosjon Spenningskorrosjon blir definert som sprekkdannelser som følge av
statiske strekkspenninger og korrosjon. Strekkspenningene kan ofte skyldes ytre
belastning, sentrifugalkrefter eller temperaturvariasjoner. Men kan også oppstå
som følge av indre spenninger som kan skrive seg fra kaldbearbeiding, sveising
eller varmebehandling.
Tørr korrosjon
Tørr korrosjon kalles også atmosfærisk korrosjon, dvs at metallet ikke har
direkte kontakt med en væske. Det vil likevel dannes væskefilmer på overflaten
slik at ioner kan dannes og videre inngå i korrosjonsprodukter.
For våtkorrosjon er metallet i et væskemiljø, hvor ioner lett kan ledes til og fra
overflaten til metallet. Korrosjonshastigheten er som regel mye høyere ved våt
korrosjon.
Motvirke korrosjon
For å motvirke
korrosjon kan man male metallet, eller man kan behandle det med andre
overflatebehandlinger. Videre kan man benytte seg av offeranoder (eller sinkanoder,
fordi de ofte er laget av sink, som er et veldig anodisk og uedelt metall) i
f.eks. offshore-løsninger. Påtrykt spenning er en tredje metode for å beskytte
seg mot korrosjon.
Motstandsdyktighet
De metallene som
er mest motstandsdyktige mot korrosjon er titan og gull. Titan kan sammenlignes
med det beste rustfrie stålet, mens gull ikke blir påvirket av luft, vann eller
syrer - med unntak av fritt klor. Videre blir det blant annet i
offshoreindustrien benyttet en del rustfritt stål, som for eksempel 316-stål, 6
Mo-stål og 25 Krom-stål, men disse er ikke like motstandsdyktige som titan på
alle områder.
Hvorfor korrosjon er farlig
Korrosjon fører
til at metaller mister sin hardhet og duktilitet (flytespenning). Videre kan
stor korrosjon føre til sprekker og store groper, noe som naturlig nok kan føre
til brudd i metaller og strukturer.
Spenningsrekka; http://www.naturfag.no/binfil/download.php?did=2733
Korrosjonsbeskyttelse
http://www.korrosjon.org/
-linker/overflatenytt/korrosjonsvern
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar